Et vektig motargument i så måte er jo at gjeldslette er korrelert med nytt gjeldsopptak. Uten av man tar bort de bakenforliggende årsakene til høy gjeldsbyrde, hvilket ofte er å finne i de politiske institusjoner, kan man ikke vente forbedring.

Når det gjelder å slette gjelden med “et pennestrøk” så er ikke det annet enn hva som har skjedd i Gjeldsplanen gjennom flere år. Det har skjedd gjennom vedtak i Stortinget (uten bevilgning). Stortinget bestemmer jo sine egne regler :) Jeg håper ikke Staten finner det for godt å gi eiendom bort uten bevilgning i tide og utide, bare for å ha det sagt.

Jeg er nok en mistanke om at vi er uenig når det gjelder gjeldslette som utviklingspolitisk tiltak.

Jeg aner ikke om den juridiske delen var i orden, men vi er visst enige om at moralen ikke akkurat var skinnende ren.

Jeg er fremdeles ikke så sikker på det med resultatene, har disse forskerne prøvd å se på hvordan resultatene ville blitt om all gjeld ble slettet, ikke bare deler av den?

Joda, klart at mindre å selv velge å få mindre inntekt i framtiden kan ses på som å bruke penger, og økonomer vil helt sikkert si noe om at det er (omtrent) det samme, men uansett så er det som har skjedd med skipseksportgjelden et bevis på at det går ann å slette u-landsgjeld med et pennestrøk, noe motstandere av sletting ofte har brukt som argument at ikke går ann. Og jeg må da si at med de enorme intektene Norge har i dag så har vi råd til det. Noe jeg ikke tror du er uenig i.

Så det virker på meg som at vi egentlig er ganske enige, når alt kommer til alt.

Det er flere enn Verdensbanken som har vist til manglende resultater av gjeldslette. Det samme gjelder jo deler av bistanden, hvor en rekke undersøkelser også fra uavhengig akademia viser tvilsomme resultater. På bistand virker det dog mer å være et spørsmål om hvordan man bruker bistanden. Men det er en helt annen disksujon.

Det er feil å si at vi ikke har brukt penger. Når vi etterlater krav, i dette tilfellet til land som betaler jevnling og som i flere av tilfellene ikke er karaktisert som alvorlig gjeldstynget, så går vi glipp at fremtidige inntekter. Det blir som å si at banken ikke taper på å ettergi boliglånet mitt, selv om jeg betaler. Så akkurat her tar du feil.

Skal man da sette det på spissen, sånn som opposisjonen liker å gjøre, så er dett e penger som i årene fremover kunne gått til minstepensjonistene og de fattige i Norge i stedet for til tiltak med høyst tvilsom positiv effekt i u-land. Det er dog tendensiøst, og jeg vil ta avstand fra det! Men det er reelt at pengene ellers ville kommet inn, og blitt brukt til andre gode formål.

Land som ikke betaler, og som ikke ventes å komme i betalingsposisjon, er selvsagt en annen ting.

Og jeg forstår ikke hva du mener med å “kaste bort 100 mrd. dollar”. Du snakker som om vi gir bort penger, når det vi i virkligheten gjør er å slutte å urettmessig kreve inn penger. Det som har skjedd er at et tall er strøket bort fra budsjettet. Ingen penger har blitt utvekslet.

Jeg har da heller ikke sagt noe om hvorvidt den kampanjen som sådan er legitim eller rettferdig eller noe slikt.

Jeg har stilt spørsmålstegn ved om gjeldsslette gir positive resultater, og da spesielt uten at man gjør noe med de underliggende forhold i mottakerlandene.

Rettferdighet eller ikke, så må det jo nødvendigvis være av interesse.

HIPC har vist tegn til bedring ettersom man der har mekanismer for å sikre slike endringer, samt påvirke hva pengene man sparer faktisk brukes til.

Alle vestlige land gir garantier ved eksport til utviklingsland, dette er på mange områder en forutsetning for at det eksporterer kapitalvarer til utviklingsland. Dette i seg selv er ikke noe problem som sådan. Problemet her var jo at det ikke ble foretatt kvalitetskontroller på noen av statene sin side tydeligvis (dette var jo ikke stat til stat gjeld opprinnelig). Samtidig slo det jo inn en internasjonal gjeldskrise av andre årsaker, samt et krakk i skipsnæringen som selvsagt rammet disse prosjektene i stor grad. Store prosjekter i u-land er jo risikofyllte i utgangspunktet.

Men altså skipseksportskampanjens (aktiv næringspolitikk på sitt verste) er ikke mitt poeng her.

Om du leser den undersøkelsen jeg viste til så er det vanskelig å finne noen effekt på penger til “gode formål”, bedre gjeldshåndtering osv. Easterlys artikkel viser at gjeldsslette fører til ny opplåning. Forskning viser at dette kan ha med kortsiktige politiske preferanser og “spill” mot gavmilde kreditorer å gjøre.

Det skal man ikke ta lett på. Symbolpolitikk er ikke så viktig at man skal kaste bort 100 mrd. dollar uten å tenke effekter.

Når du sier at det ikke har noen positiv effekt å få sletta gjelden, så regner jeg med at du også mener at det ikke har noen negativ effekt for et land å ha u-landsgjeld. Jeg må si at det er ganske utrolig om det overhodet ikke har noen negativ effekt for et land å måtte redusere statsbudsjettet sitt hvert eneste år med opptil 40%! Jeg er ingen økonom, men jeg vet nå at om jeg skulle bli nødt til å kutte mitt eget budsjett med like mye ville det helt klart ha negative effekter.

low-income countries received $100 billion in debt
relief

Oj, så flott dette høres ut da. Så masse penger de har fått, heldiggrisene! Høres jo ut som at vi er rene julenissene her i det rike nord..
Jeg er litt usikker på om du har lest det jeg ba deg om å lese om historien bak skipseksportgjelden. Jeg vet ikke med deg, men om jeg hadde vært lutfattig og noen hadde lurt meg trill rundt, snytt meg er vel mer riktig å si, og fått meg til å ta opp et stort lån for å kjøpe noe jeg trodde ville gjøre livet mitt lettere, men som viste seg å ikke ha noen effekt i det hele tatt, kanskje til og med vært en byrde. For så å krevd av meg at jeg skulle betale tilbake renter på lånet i årevis, til jeg hadde betalt tilbake alt jeg hadde lånt, men fremdeles hadde like mye igjen å betale på grunn av rentene. Hvis en sånn person plutselig en dag hadde sagt at, nei, nå sletter jeg gjelda di, du trenger ikke å betale mer, så ville jeg overhode ikke sett på det som noen gave jeg fikk. Jeg ville sett på det på samme måte som en som blir slått hver dag av samme person opplever det når den personen en dag plutselig slutter å slå.

Det handler ikke om å gi en gave, men at vi som er et av verdens rikeste land skal slutter å stjele fra og nedverdige fattige land. Det handler ikke om effekter, men om rettferdighet!

Om du ikke har lest historien bak skipseksportgjelden vil jeg igjen sette pris på om du gjør det før du kommer tilbake med flere argumenter!

Spesielt:

http://www.sais-jhu.edu/faculty/sandleris/Seminar/ChauvinKraayWhatHasDebtReliefAccomplishedSept2005.pdf

“Abstract: Between 1989 and 2003, low-income countries received $100 billion in debt
relief. The stated objectives for much of this debt relief have been to reduce debt
overhang and to free up recipient government resources for development spending that
would otherwise have been used for debt service. In this paper we empirically assess
the extent to which debt relief has been successful in meeting these objectives, using a
newly-constructed database measuring the present value of debt relief for 62 lowincome
countries. We find little evidence that debt relief has affected the level and
composition of public spending in recipient countries. We also do not find evidence that
debt relief has raised growth, investment rates or the quality of policies and institutions
among recipient countries. Although we cannot rule out the possibility that our failure to
find evidence of positive impacts of debt relief is due to a variety of data and statistical
problems, the evidence reported here does suggest that some skepticism is in order
regarding the likely benefits of further large-scale debt relief.”

Se også:

http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=189390

http://links.jstor.org/sici?sici=0015-7228(200111%2F12)127%3C20%3ADR%3E2.0.CO%3B2-L

Dessuten handler ikke dette om effekter, det handler om rettferdighet og moral. Om du ikke har gjort det vil jeg be deg om å lese minforklaring av hva skipseksportgjelden går ut på.